Beregning av fotavtrykk for mat og drikke

Beregn en persons mat- og drikkeforbruk og det resulterende husholdningsavfallet basert på kostholdsvaner. Resultatet uttrykkes i vekt, fotavtrykk og kostnad, og kan brukes til å effektivt informere brukere om bærekraftig forbruk.

Merk: Alle innspill, utdata og standardverdier kan ses i den tekniske API-dokumentasjonen for Calculate food and drink.

Inndata

Dette endepunktet mottar:

• en datakilde som beregningene skal baseres på
• en liste over kostholdsvaner
  • Hvor mye spiser du?
  • Hvor mye meieri er det i kostholdet ditt?
  • Hvor mye mat kaster du?
  • Hvor ofte spiser du kjøtt?
  • Hvor ofte spiser du sjømat?
  • Hva er kjøttpreferansen din?
  • Hva er sjømatpreferansen din?
• alder
• datoen fotavtrykket skal beregnes for

Jo mer informasjon som gis, jo bedre forstår vi brukerens atferd, noe som gir et mer nøyaktig fotavtrykksestimat. Alle innspill er valgfrie, og manglende verdier fylles ut med standardverdier. Hvis ingen dato er oppgitt, brukes dagens dato som standard. Hvis ingen vaner er oppgitt, vil beregningen anta standard svar, dvs. at kostholdet ditt ligner en gjennomsnittsperson fra datakilden du har spesifisert. Dette kan brukes til å sammenligne en persons mat- og drikkefotavtrykk med gjennomsnittspersonen i et land.

Utdata

Dette endepunktet returnerer både total mengde og mengde per underkategori for hver variabel:

Hvis du ikke har oppgitt valgfri informasjon, vil vekten, fotavtrykket og kostnaden for en gjennomsnittspersons kosthold for den valgte datakilden bli returnert.

Beregning

Kostholdssammensetning

Sammensetningen av ulike dietter er basert på arbeidet til Stamm et al. I prinsippet konstruerer vi kostholdet til en gjennomsnittlig person basert på mengden som konsumeres av ulike matkategorier.

Multiplikatorer for mat og drikke

De detaljerte matkategoriene som brukes i beregningen, aggregeres opp til høyere nivåer som beskrevet i endepunktet for Konvertering av mat og drikke, og som returneres i resultatet fra dette endepunktet. Hver matkategori er knyttet til en CO2e-multiplikator. Multiplikatorene er beregnet basert på matforbruksvaner fra NORKOST-matforbruksundersøkelsen, som gir innsikt i de ulike typene mat konsumert av en gjennomsnittlig nordmann. I tillegg tar vi også hensyn til miljøpåvirkningen av å transportere maten fra produksjonsstedet til forbruksstedet. Studier har vist at transport står for 6 % av de totale utslippene i matforsyningskjeden. Vi bruker denne informasjonen til å beregne utslippene som oppstår ved transport av matvarer.

Inndatodatoen påvirker også beregningene. Vi tar hensyn til teknologiske endringer over tid (bærekraftige jordbruksmetoder, fossilfri gjødselproduksjon) og deres innvirkning på fotavtrykket ditt.

Justeringer av kostholdet

Vi stiller brukerne et sett med spørsmål som hjelper oss å analysere kostholdet deres bedre. Basert på brukerens innspill justeres kostholdet. For innspill om kostholdsmengde skaleres det totale antallet kalorier som spises med en faktor, under antagelsen at økningen i kalorier er lik for alle kategorier.

Justeringer av kostholdet for kjøtt og skalldyr

For innspill om kjøtt- og sjømatvaner omfordeles kalorier som tidligere var allokert til kjøtt- og sjømatkategorier til plantebaserte matkategorier. Beregningen forutsetter at det totale antallet kalorier som konsumeres, er det samme for ulike dietter. Som du kanskje allerede vet, har kjøttforbruk den høyeste påvirkningen per kalori av alle matvaregrupper. I gjennomsnitt slipper kjøttproduksjon ut tre ganger så mye CO2-utslipp per kalori enn produksjonen av gjennomsnittlige grønnsaker, så en reduksjon i forbruket av førstnevnte vil redusere fotavtrykket.

I tillegg har drøvtyggere som kyr og sauer fordøyelsessystemer som jobber hardt for å bryte ned gress, og produserer mye metangass som de avgir via raping. Metan er en kraftig drivhusgass, selv om den forsvinner raskere fra atmosfæren enn CO2. Det telles med i det totale fotavtrykket i CO2-ekvivalenter, der det gis en faktor som gjenspeiler både drivhuseffekten og levetiden. Merk at miljøpåvirkningen vil variere basert på hva slags kjøtt du spiser. For eksempel er miljøpåvirkningene av hvitt kjøtt som kylling mye lavere enn for rødt kjøtt som storfekjøtt. Spørsmålet om kjøttpreferanse tar hensyn til dette. Hvis en person foretrekker hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt, omfordeles noen kalorier fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt. Siden miljøpåvirkningen av hvitt kjøtt er lavere sammenlignet med rødt kjøtt, vil dette resultere i et redusert fotavtrykk.

Justeringer av kostholdet for meieriprodukter

Siden meieriprodukter er knyttet til husdyrhold, er de også forbundet med høy miljøpåvirkning av grunnene beskrevet ovenfor. Spesielt melk, yoghurt og ost har høye utslipp per kaloriinnhold, sammenlignbart med gjennomsnittlige utslipp fra plantebaserte produkter. Hvis du er veganer (eller laktoseintolerant), kan du også oppgi dette, og kalkulatoren vil tildele disse kaloriene til andre kategorier.

Matavfall

Matavfall representerer et effektivitetstap og er dermed forbundet med en miljøpåvirkning. Hvis vi reduserer matavfallet på husholdningsnivå, trenger ikke denne maten å bli produsert, noe som vil resultere i en utslippsreduksjon. Matavfallet kan deles inn i avfall i forsyningskjeden (i næringsmiddelindustrien, hos distributører og i dagligvarebutikker) og husholdningsavfall. Dataene for verdikjede- og husholdningsmatavfall for ulike typer mat er hentet fra NORSUS-rapporten «Matsvinn i Norge» (kun på norsk). Matavfallet på husholdningsnivå påvirkes av en persons alder, og dette gjenspeiles i våre beregninger. Sammenhengen mellom alder og husholdningsmatavfall utforskes i NORSUS-rapporten «Kartleggingsrapport for matbransjen og forbrukerleddet» (kun på norsk). Begge rapportene er utarbeidet for bransjeorganisasjonen Matvett. For andre land enn Norge brukes en enkelt matavfallsfaktor for alle matkategorier, og denne faktoren påvirkes kun av brukerens matvaner.

Konvertering mellom vekt, kalorier og kostnad

Vekten som konsumeres av hver mattype, beregnes ved å kombinere kaloritettheten (kcal/g) for de respektive mattypene, hentet fra Matvaretabellen, med kaloriene som konsumeres. For å estimere hvor mye penger som brukes på ulike matkategorier, kombinerer vi pengefaktoren (Valuta/kg) for en matkategori med dens konsumerte vekt (i kg). Pengefaktorene er hentet ved å kombinere SSB-data om forbruk av mat og drikke med forbruksbeløp fra Forbruksundersøkelsen.