Vi har ikke tid til å skamme oss!

Vi har ikke tid til å skamme oss!

Nå må vi voksne begynne å snakke om vår uro og frykt for framtiden – og hva vi faktisk KAN gjøre.

Det er første dag på jobb etter sommerferien for oss i Ducky.eco. Nå begynner arbeidet med å få norske videregående skoler med i et nasjonalt klimamesterskap. Elevene skal konkurrere i å kutte utslipp gjennom enkle valg de gjør i hverdagen.

Men første dag på jobb blir ikke som planlagt.

Vi kommer knapt inn døra, før vi begynner å snakke om uroen som sitter i kroppen etter ferien. Varmerekorder i Europa, jordras i Jølster, ekstremnedbør og rekordstor smelting på Grønland.

Unge over hele verden demonstrerer. Mens vi voksne her hjemme smiler og stort sett hyller deres engasjement – det er jo flott at de unge er villige til å redde kloden.

Selv er vi voksne mest opptatt av diskuterer om vi skal føle flyskam eller ikke, samtidig som vi «poster» endeløse glansbilder fra ferieturene våre i sosiale medier. Lykkelige tær, bobler i glass og atletiske prestasjoner fra fjern og nær.

Uro. Vi må ut og lufte oss.

Vi tar oss en spasertur i Trondheims gågate, hvor vi møter en bekjent. Han kjenner også på den samme uroen og vi snakker om det. Merkelig. Det kjennes uvant.

Vanligvis senker vår generasjon – voksne 30 + – blikket når klima blir et tema. 

For de færreste av våre velutdannede og ressurssterke venner våger å trykke «like» på et FB-innlegg fra Greta Thunberg. De samme voksne har ikke noe problem med å engasjere seg i flyktningsituasjonen i Middelhavet eller hisse seg opp over utidige utsagn fra politiske motstandere.

Men nevn klimakrisen. Da blir det stille. 

For: Kun de aller modigste våger å snakke om klimapanelets aller nyeste rapport. Her sier forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten at vi kutter utslipp fra transport, industri og kraftproduksjon. Vi må endre måten vi lever på, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden. Det haster. Vi har kun et knapt ti år på oss før vi har brukt opp karbonbudsjettet. Forskerne er bekymret. Veldig bekymret.

Det er valgkamp.

I Dagsrevyen lover Jonas Gahr Støre gratis skolemat, hvis Ap får lov til å ta over styring av landet, mens forskerne er bekymret for verdens matproduksjon.

Ingen snakker om hvordan Norge skal klare å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Det har vi forpliktet oss til, men hvordan skal vi gjøre det konkret?

Sannheten er at vi ikke har redusert utslippene våre på 30 år. I tillegg eksporterer vi ti ganger så store klimautslipp som våre egne og fortsetter å investere milliarder i leting etter mer olje og gass. Hvis personen som skal slukke lyset på norsk sokkel fortsatt ikke er født, betyr det at norske myndigheter satser på at Norge skal være en oljenasjon i minst 70 år til.

Altså til minst 2089? – Hvordan ser verden ut da?

Vitenskapen er klar: Jo lenger vi venter med å kutte utslipp, jo verre blir det. Det kan bli for sent. Det snakker vi i hvert fall ikke om.

Endringer verden aldri før har sett maken til.

Forskerne sier at klima- og naturkrisen krever endringer som verden aldri før har sett maken til. Det må tenkes nytt og handles raskt i alle deler av samfunnet: Hos vanlige folk, politikere, finansbransjen, industrien og hos dem som utvikler ny teknologi. I byene og på landsbygda. Nasjonalt og globalt. 

Vi må slutte å peke på hverandre og fordele skyld og skam. Vi må glemme egen krenkelse og begynne å snakke om alvoret og vår frykt. Vår verden endrer seg rett utenfor vinduet vårt. Været er ikke lenger som det var og naturen -som vi er en del av – sliter.

Vi må begynne å snakke om hvordan vi som mennesker og som samfunn skal klare å leve med ekstremvær, jordras, skogbranner og stor usikkerhet. Vi må begynne å snakke om vår nye virkelighet, hvis ikke vil uroen for mange bli uhåndterlig.

Og ikke minst må vi begynne å snakke om alt vi kan gjøre sammen. For det er mye!

Over 6000 pupils i Telemark og Trøndelag har vist at det er mulig.

Over 6 000 elever i Telemark og Trøndelag har nylig vist at det er mulig å kutte egne klimagassutslipp gjennom enklere handlinger i hverdagen. Elevene konkurrerte mot hverandre i team og sparte utslipp tilsvarende å fly 27 ganger rundt jordkloden.

Hvis alle nordmenn hadde gjort det samme som de 20 beste klassene i utfordringen i ett helt år, så tilsvarer det reduksjon tilsvarende 40 prosent av Norges totale klimagassutslipp.  

Så det nytter!

Sammen kan vi gjøre mye, men vi trenger framtidsrettede og modige politikere som viser vei for å få gjennomført de helt nødvendige store strukturelle endringene. 

Derfor betyr ditt personlige engasjement mer enn noen gang.

De unge har skjønt dette. – Men når skal vi voksne heve blikket fra våre glinsende tånegler i solnedgangen?

(Og glem din egen krenkelse, hvis du har “postet” et tåbilde i sommer. Da har du misforstått dette innlegget, for vår del kan du dele all verdens navlelo bare du våkner opp til virkeligheten.)

Mona Kvåle

Rådgiver, Ducky AS

Was this post helpful?