I denne artikkelen har vi samlet spørsmål til klimarapporteringsverktøyet.
Datakvalitet og metode
Hvordan beregnes CO2 utslippene? Er det en konverteringsfaktor på kontonivå?
Klimagassutslippene beregnes ut i fra transaksjoner på ulike SAF-T konto i regnskapssystemet. Hver SAF-T konto er tillagt en eller en kombinasjon av flere utslippsfaktorer ut ifra hva som normalt føres av utgifter på ulike kontoer. Noen kontoer benytter vi en vekting av utslippsfaktorene, der det finnes livsløpsanalyser og forbruksstatistikk.
Transaksjonene summeres opp månedlig per konto og justeres for konsumprisindeks og energipriser.
Hvorfor benyttes SAF-T-kontoer til utslippskategorisering?
SAF-T-kontoer må være tilgjengelig i regnskapet dersom Skatteetaten ber om det. All norsk regnskapsprogramvare kan derfor eksportere ut en standardisert SAF-T-rapportfil (XML format). SAF-T-kontoer kan brukes som grunnlag for et enkelt, men komplett og sammenlignbart klimagassregnskap.
Hvert regnskapssystem står ansvarlig for SAF-T ID kategorisering i sitt system, og regnskapsfører eller økonomiansvarlig kan enkelt aktivere automatisk kategorisering av SAF-T konto ID.
Hvilke SAF-T versjon benytter dere?
Vi benytter ny SAF-T versjon 1.3, med 4 siffer. Dette er den nyeste standarden og skal etter loven være implementert i alle regnskapssystem for å rapportere skatt i 2025.
Hvilke databaser bruker dere?
Vi benytter Exiobase 4 til spend-baserte utslippsberegninger.
Benytter dere produkt- eller sektorbasert tilnærming for å estimere utslipp?
I Exiobase 4 er det to tilgjengelige sett med input-output modeller og utslippsfaktorer:
Transaksjoner mellom industrier (IXI)
-
Dette datasettet sier noe om hvor mye en industri leverer eller kjøper fra en annen industri
-
Klassifisert i 163 NACE-kategorier, som tilsvarer næringskodene som brukes av Brønnøysundregisteret
Transaksjoner mellom produkter (PXP)
-
Dette datasettet sier noe om hvor mye av et produkt er brukt til å lage andre produkter
-
Klassifisert i 200 CPA-produkt-kategorier
Ducky benytter IXI versjonen av modellen for beregning av utslipp på kontonivå i klimarapporteringsverktøyet.
Gjør dere tilpassinger av utslippene i kategori 3.1, varer og tjenester, som for eksempel hvilken bransje selskapet tilhører? Hva som kjøpes inn hos en liten stålprosent vil jo være veldig forskjellig fra hva et IT-selskap kjøper inn.
Vi tilbyr ikke noen tilpassing av kategori 3.1, ennå. Vi ser at det er mulig å differensiere på sektor og vi er i dialog med ERP systemene til å produsere konsistent informasjon om leverandør. Dette er et godt steg på veien, mot å plukke opp informasjon på varelinjenivå i faktura.
Kontoene i regnskapet er delt inn for regnskaps- og skatteformål, som differensierer på ulike momssatser og lignende. Kategorien for innkjøpte varer er det ikke mulig å differensiere på etter måten kontoene er satt opp, mens det ligger noe mer detaljert data på ulike tjenester.
Roadmap/muligheter fremover
Vil verktøyet fokusere på å følge endring over tid? En kjent problemstilling med spend-metoden, er at penger brukt på mer klimavennlige tiltak kan føre til økte utslipp, som for eksempel at en dyr togreise kan få høyere utslipp enn en flyreise.
Dette eksempel kan adresseres godt med spend-metoden, gjennom å skille ut reisemodaler i forskjellige kontoer (som Regnskap Norge foreslår i sin oppdaterte standard kontoplan), eller ved å ta i bruk opplysninger fra reiseregninger. Vår høyeste prioritet er å øke presisjon i datainnsamlingen, slik at vi kan måle de direkte resultatene av selskapets innsats over tid.
Vi registrerer at de viktigste behovene til kundene våre er blant annet å automatisere data for scope 2, skaffe til veie detaljerte opplysninger fra faktura (scope 3 kategori 1 - kjøpte varer og tjenester) og hente inn høykvalitetsdata fra ansattereiser (Scope 3 kategori 6 - forretningsreiser). Og, der det er relevant, overstyre finansielle data med data fra disse kildene.
Vi har funksjonalitet under utvikling som vil gi selskaper mulighet til å sette opp indikatorer og måle disse over tid, som for eksempel antall flyreiser eller forbruk av ulike typer drivstoff. Selskapet kunne overstyre finansielle data (spend-data) for hver indikator med mer nøyaktig data som antall, kWh, og liter (aktivitetsdata), og gå fra å bruke generiske utslippsdata til mer produktspesifikke data (eksempelvis fra EPDer).
Når slippes ny funksjonalitet med indikatorer for bærekraftsrapportering?
Funksjonalitet som er under utvikling bygges slik at det slippes kontinuerlig gjennom Q1 2025.
Denne pakken med funksjonalitet vil inneholde indikatorer for energi og klimagasser, E1-5 og E1-6 i ESRS. Det vil også legges til et utvalg av S og G.
Vil ny funksjonalitet for indikatorer være tilpasset rapporteringspunkt i CSRD mht. ESRS tagging etter ESEF format?
Ja. Filformatet for bærekraftsrapportering er XBRL(eXtensible Business Reporting Language), denne vil standardiseres i flere varianter av Brønnøysundregisteret. Først blant disse er ESRS for CSRD-rapportering, deretter kommer antagelig egne standarder for mindre bedrifter som ESRS-LSME og VSME.
Når Brønnøysundregisteret er ferdig med å definere filformatene for bærekraftsrapportering, vil vi støtte disse og muliggjøre direkte opplastning til Altinn og annen digital deling.
Kan dette verktøyet brukes for å rapportere til ulike aktører, som Miljøfyrtårn eller CSRD?
Ja. Verktøyet bygges for å hjelpe små og mellomstore bedrifter å svare ut både direkte og indirekte krav til klima og bærekraftsrapportering. Data som samles i verktøyet vil sammenstilles til ulike formål og i riktig format,som EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering eller Miljøfyrtårn.
Er det planer om å kunne filtrere på konto eller kostnadsbærer ved import av SAF-T fil, da dette vil kunne gi verd blant annet for et prosjektregnskap?
Vi ser at flere av kundene våre har behov for prosjektregnskap. Vi utforsker hvordan vi skal løse dette og når, slik at de som benytter kostnadsbære/dimensjoner i regnskapssystemet sitt skal kunne få utbytte for detaljgraden de har tilgjengelig. Dette vil gjelde både for kunder med ERP-integrasjoner og opplasting av SAF-T fil.
Hvem kan bruke verktøyet
Må man ha Visma ERP system for å benytte seg av dette verktøyet?
Nei, det er ikke nødvendig. Vi tilbyr en filopplastingsmulighet (SAF-T fil) for alle kunder. Ta kontakt med mads@ducky.eco, så setter vi dere opp.
Vil dette klimarapporteringsverktøyet bli tilgjengelig for kommuner og fylkeskommuner?
Ja, vi jobber for at verktøyet skal være nyttig også for kommuner og fylkeskommuner. Med vår klimaekspertise ønsker vi å støtte dere i arbeidet med å redusere utslipp. Ta gjerne kontakt for innspill!
Vil dette verktøyet også kunne benyttes av store selskaper eller er det mest for mindre selskaper?
Vi bygger dette verktøyet for de små og mellomstore bedriftene, og har fokus på at det skal være enkelt og brukervennlig. Og det gagner alle.
Funksjonaliteten som bygges vil være like anvendelig for store selskaper som små og mellomstore. For store selskaper som nå tester ut CSRD interne prosesser og verktøy, vil dette klimarapporteringsverktøyet som et nyttig supplement, som svært enkelt og rimelig kan svare opp noen enkelte og utvalgte tema innen bærekraftsrapportering, som kan være utfordrende. Mange bedrifter har best styring på andre tema som governance og sosiale indikatorer, så de trenger ikke eksterne verktøy for det.
Andre spørsmål
Hvordan håndteres dobbeltrapportering i verktøyet?
Verktøyet sørger for at alt rapporteres i tråd med gjeldende regelverk og standarder. Finansiell data er allerede regnskapsført slik at ingenting telles dobbelt og alt kommer med. Dette er en av de store fordelene med å starte med spend-metoden. Når verktøyet lar brukeren legge inn aktivitetsdata (som liter drivstoff), vil vi kjøre en sjekk mot kontoer hvor drivstoff vanligvis føres. Enten så overstyres riktig utgiftsdata, eller så varsles brukeren om at systemet ikke finner tilsvarende utgifter, noe som betyr at de er ført på en ukjent konto og må flyttes/rekategoriseres.
Dobbeltføring mellom selskaper er en naturlig del av GHG-protokollen. Et transportfirma skal føre eget drivstofforbruk som scope 1 utslipp, alt innkjøpt drivstoff under scope 3 kjøpte varer og tjenester, og alt av solgt drivstofforbruk (transporttjenester) under scope 3 nedstrøms transport. Og den som kjøper transporttjenestene skal bruke noen av de samme tallene under sine scope 3 kjøpte varer og tjenester.